torsdag 18. november 2010

Den nye abortlova i Spania/ The new law on abortion in Spain

Spania har som eg har skrive tidlegare vedtatt ei ny abortlov som gjer at ein no har sjølvbestemt abort opp til 14 svangerskapsveker i Spania. Lova er frå 3. mars i år og trådte i kraft 4. juli.




Det finst frå 1997 30 offisielt akrediterte abortklinikkar  ACAI (asociacion de clinicas acreditadas para la interrupcion del embarazo) i Spania i 23 byar og 12 comunidades. Så og seia alle abortar har vorte utført her og ikkje på dei offentlege sjukehusa opp til no. Det ser også ut til at det framleis vil vera desse klinikkane og ikkje dei offentlege sjukehusa som kjem til å tilby dette inngrepet.

Etter at den nye lova kom får no klinikkane refundert kostnadane sine frå staten slik at kvinner som søker abort ikkje lenger treng å betala for dette. Det er nok her den største praktiske sklinaden ligg for kvinner generelt. Det har ikkje vore vanskeleg å få abort i Spania tidlegare, men ein har vore nødt til å betala for det. Dei ulike autonomia behandlar kvinnene og klinikkane ulikt i forhold til kor raske dei er med å refundera pengane, og klinikkane er framleis usikre på korleis alt vil gå seg til og organiserast. Det er nokre autonomi som er meir interesserte i å stikka kjeppar i hjula enn andre.

Tidlegare hadde ein ikkje noko øvre tak i antal veker på å ta abort. I den nye lova derimot set ein eit tak på 22 veker så lenge det ikkje er snakk om fare for kvinna sitt liv. Spania har fram til no vore eit av dei landa der ein har kunna reist frå andre delar av Europa dersom ein treng ein seinabort. Det er uvisst i kva grad dei no kan tilby dette.

Lova seier også at dei må ha ein tenkepause på 3 dagar frå obligatorisk informasjon om inngrep, tilbod til nybakte mødre etc er gitt. Ein slags pålagt angreperiode og tvangsinformasjon. Dersom kvinna er nødt til å reisa eit lite stykke og forsøker å gjera abort skjult frå dei rundt ho er dette ei ekstra belastning og kan føra til meirkostnader. Det er mellom anna enklare og billigare å ordna seg fri ein dag og reisa enn to.

Uansett er sjølvsagt lova eit framsteg og innehar positive og negative sider i forhold til mellom anna den norske lova. Det viktige er at lova erkjenner og stadfester at det er kvinna sjølv og ingen andre som skal bestemma om ho skal avbryta svangerskapet eller ikkje.





As I have also written earlier Spain has now from March 3. 2010 a new law on abortion that permits abortion on request up to 14 weeks. There are 30 officialy accredited clinics in 23 cities and 12 comunitees that has offered abortion up until now. It seems like abortions will still be a procedure undertaken by these clinicsa and not the governemental hospitals. The big change is that the cost of the abrtion will now be refunded from the government through the authorities in the different autonomies to the clinics rather than the woman having to pay for her treatment. This is of course an important change that will make abortion more accessible to women of all classes. An unfortunate clausule in the law is that the women have are obliged to recieve information on what kind of help they can get as mothers and they have to wait for at least 3 days from this information is given until they can go through with the abortion. For somebody who needs to find time off, travel and don't want anybody to know this is an extra obstacle as it is harder to do it twice than only one day. 


The old law didn't have any restrictions as to gestational age for having an abortion but now there has been given an upper limit of 22 weeks except for the cases when the woman's life is at risk. Due to the old law Spain has been one of the few places in Europe where you could go to have a late abortion and one is not sure what will happen now.


Any way this new law is a huge step forward securing women's rights to control their own bodies and to make their own decisions without the control of others.

søndag 7. november 2010

Kvinner uten menn/women without men


For over eit år sidan las eg ei bok av ein iransk forfattar som heiter "women without men". Det skreiv eg om i dette innlegget. No har boka i tillegg vorte filma. Boka var iransk magisk realisme om fem kvinneskikkelsar som får liva sine vevd saman. Den hadde dette underfundige, dramatiske og samtidig optimistiske og humoristiske over seg. Kvinnene i boka kjem styrka og endra ut av sine utfordringar. Eg gledde meg difor storleg til å sjå filmen som har fått mykje bra omtale.

Eg er diverre skuffa.

I filmen er kvinnene ganske flate. All humor og optimisme er borte. Ein skjøner ikkje kva dei har lært av det dei har erfart. Og kjipast av alt er at dei er reduserte til svake skikkelsar. Mellom anna Fakhrid som er gift med ein general og som forlater han og byggjer seg opp eit eige liv der ho vil bruka den kunnskapen og evnene ho har undertrykt så lenge medan ho har vore gift med han som alltid har forsøkt å devaluera ho. I boka er ho sterkt og skaffer seg ein posisjon via kontakter, det ho skriv etc. I filmen er ho berre ei kvinne som forlater sin mann når ungdomskjærasten kjem attende frå utlandet og som arrangerer ein fest for å få invitert denne mannen som så forsmår ho ved å forlova seg med ei anna. Ei kvinne som berre søker kjærleik og merksemd frå ein mann. Ho som kjem seg ut av prostitusjon er også flat og utan evner i motsetnad til i boka der ho gir fantastisk liv til hagen og det som gror rundt ho.


Dei som har meldt filmen kan umogleg ha lese boka. Rett nok er det ein del flotte bilde. Ikkje minst den symbolske vegen og eit par bilder frå hagen. Ein hage som i filmen vert ein litt gold og vill skog i staden for ein vakker hage.

Some time back I read the book "women without men" by the Iranian author Sharnush Parsipur. I loved the magical realism of the book and the way the lives of the women get woven into each other. They change, liberate themselves and they grow through their obstacles. Since I loved the book so much I was really looking forward to the film with all it's good reviews. Unfortunately I am really disapointed. All the humor, magic and personal growth of the women is gone. They are completely flat as characters and don't at all seem like the strong women they are in the book. For instance Fakhrid who leaves her army husband who has devaluated her through a long lasting marriage to build her new life and develop her virtues and interest and make her own importance in life she is reduced to a woman who leaves her husband because her old romance comes back from over seas. 


Please go and read the book instead.