torsdag 18. november 2010

Den nye abortlova i Spania/ The new law on abortion in Spain

Spania har som eg har skrive tidlegare vedtatt ei ny abortlov som gjer at ein no har sjølvbestemt abort opp til 14 svangerskapsveker i Spania. Lova er frå 3. mars i år og trådte i kraft 4. juli.




Det finst frå 1997 30 offisielt akrediterte abortklinikkar  ACAI (asociacion de clinicas acreditadas para la interrupcion del embarazo) i Spania i 23 byar og 12 comunidades. Så og seia alle abortar har vorte utført her og ikkje på dei offentlege sjukehusa opp til no. Det ser også ut til at det framleis vil vera desse klinikkane og ikkje dei offentlege sjukehusa som kjem til å tilby dette inngrepet.

Etter at den nye lova kom får no klinikkane refundert kostnadane sine frå staten slik at kvinner som søker abort ikkje lenger treng å betala for dette. Det er nok her den største praktiske sklinaden ligg for kvinner generelt. Det har ikkje vore vanskeleg å få abort i Spania tidlegare, men ein har vore nødt til å betala for det. Dei ulike autonomia behandlar kvinnene og klinikkane ulikt i forhold til kor raske dei er med å refundera pengane, og klinikkane er framleis usikre på korleis alt vil gå seg til og organiserast. Det er nokre autonomi som er meir interesserte i å stikka kjeppar i hjula enn andre.

Tidlegare hadde ein ikkje noko øvre tak i antal veker på å ta abort. I den nye lova derimot set ein eit tak på 22 veker så lenge det ikkje er snakk om fare for kvinna sitt liv. Spania har fram til no vore eit av dei landa der ein har kunna reist frå andre delar av Europa dersom ein treng ein seinabort. Det er uvisst i kva grad dei no kan tilby dette.

Lova seier også at dei må ha ein tenkepause på 3 dagar frå obligatorisk informasjon om inngrep, tilbod til nybakte mødre etc er gitt. Ein slags pålagt angreperiode og tvangsinformasjon. Dersom kvinna er nødt til å reisa eit lite stykke og forsøker å gjera abort skjult frå dei rundt ho er dette ei ekstra belastning og kan føra til meirkostnader. Det er mellom anna enklare og billigare å ordna seg fri ein dag og reisa enn to.

Uansett er sjølvsagt lova eit framsteg og innehar positive og negative sider i forhold til mellom anna den norske lova. Det viktige er at lova erkjenner og stadfester at det er kvinna sjølv og ingen andre som skal bestemma om ho skal avbryta svangerskapet eller ikkje.





As I have also written earlier Spain has now from March 3. 2010 a new law on abortion that permits abortion on request up to 14 weeks. There are 30 officialy accredited clinics in 23 cities and 12 comunitees that has offered abortion up until now. It seems like abortions will still be a procedure undertaken by these clinicsa and not the governemental hospitals. The big change is that the cost of the abrtion will now be refunded from the government through the authorities in the different autonomies to the clinics rather than the woman having to pay for her treatment. This is of course an important change that will make abortion more accessible to women of all classes. An unfortunate clausule in the law is that the women have are obliged to recieve information on what kind of help they can get as mothers and they have to wait for at least 3 days from this information is given until they can go through with the abortion. For somebody who needs to find time off, travel and don't want anybody to know this is an extra obstacle as it is harder to do it twice than only one day. 


The old law didn't have any restrictions as to gestational age for having an abortion but now there has been given an upper limit of 22 weeks except for the cases when the woman's life is at risk. Due to the old law Spain has been one of the few places in Europe where you could go to have a late abortion and one is not sure what will happen now.


Any way this new law is a huge step forward securing women's rights to control their own bodies and to make their own decisions without the control of others.

søndag 7. november 2010

Kvinner uten menn/women without men


For over eit år sidan las eg ei bok av ein iransk forfattar som heiter "women without men". Det skreiv eg om i dette innlegget. No har boka i tillegg vorte filma. Boka var iransk magisk realisme om fem kvinneskikkelsar som får liva sine vevd saman. Den hadde dette underfundige, dramatiske og samtidig optimistiske og humoristiske over seg. Kvinnene i boka kjem styrka og endra ut av sine utfordringar. Eg gledde meg difor storleg til å sjå filmen som har fått mykje bra omtale.

Eg er diverre skuffa.

I filmen er kvinnene ganske flate. All humor og optimisme er borte. Ein skjøner ikkje kva dei har lært av det dei har erfart. Og kjipast av alt er at dei er reduserte til svake skikkelsar. Mellom anna Fakhrid som er gift med ein general og som forlater han og byggjer seg opp eit eige liv der ho vil bruka den kunnskapen og evnene ho har undertrykt så lenge medan ho har vore gift med han som alltid har forsøkt å devaluera ho. I boka er ho sterkt og skaffer seg ein posisjon via kontakter, det ho skriv etc. I filmen er ho berre ei kvinne som forlater sin mann når ungdomskjærasten kjem attende frå utlandet og som arrangerer ein fest for å få invitert denne mannen som så forsmår ho ved å forlova seg med ei anna. Ei kvinne som berre søker kjærleik og merksemd frå ein mann. Ho som kjem seg ut av prostitusjon er også flat og utan evner i motsetnad til i boka der ho gir fantastisk liv til hagen og det som gror rundt ho.


Dei som har meldt filmen kan umogleg ha lese boka. Rett nok er det ein del flotte bilde. Ikkje minst den symbolske vegen og eit par bilder frå hagen. Ein hage som i filmen vert ein litt gold og vill skog i staden for ein vakker hage.

Some time back I read the book "women without men" by the Iranian author Sharnush Parsipur. I loved the magical realism of the book and the way the lives of the women get woven into each other. They change, liberate themselves and they grow through their obstacles. Since I loved the book so much I was really looking forward to the film with all it's good reviews. Unfortunately I am really disapointed. All the humor, magic and personal growth of the women is gone. They are completely flat as characters and don't at all seem like the strong women they are in the book. For instance Fakhrid who leaves her army husband who has devaluated her through a long lasting marriage to build her new life and develop her virtues and interest and make her own importance in life she is reduced to a woman who leaves her husband because her old romance comes back from over seas. 


Please go and read the book instead.

torsdag 28. oktober 2010

Om å verta kalla mordar/ to be called a murderer


Lova om sjølvbestemt abort trådte i kraft i Spania i juli i år. Som vanleg etter eit slikt brakande tap frå abortmotstandarane si side så er dei forbanna. Pendelen har svinga, og dei gjer det utriveleg for abortsøkande kvinner og oss som arbeider for å trygga kvinner sine rettar. Stort sett vert vi jo då kalla mordarar, asesinos, murderers. Noko som sjølvsagt ikkje er hyggeleg. Vi som bur i Skandinavia er jo heldigvis skåna for dette til vanleg. Det er ikkje rart at det vert ei spesiell samkjensle på abortkonferansar når dette er noko mange av deltakarane møter jamnleg.  Det var fyrst etter at eg var tilstades på eit møte med Women on Waves i Buenos Aires der det var eit skikkeleg slagsmål utanfor i tillegg til dei vanlege ropa at eg skjøna kor truga eg eigentleg var og kvifor norske kvinner frå generasjonen før kjende seg så uvelle og truga under slike demonstrasjonar. 

Det er jo sjølvsagt ein absurd påstand. Omlag 20% av all mødredød skuldast utrygge abortar og for kvar kvinne som dør får ca 10 varige mein. Den kampen vi driv med er altså å redusera mødredød og trygga kvinners rett over eigen kropp ein dimensjon abortmotstandarane heilt ser bort ifrå. 

Eg har utruleg respekt for dei kvinner og menn som år etter år held ut og hjelper kvinner som søker abort med fåre for eige liv og konstant press og mobbing frå abortmotstandarar. Det trengst ein sterk rygg for å bera ein slik kvardag. Då er det godt å koma på ein konferanse der alle rundt deg støtter deg.

The law on abortion up to 14 weeks came into function July this year.  Not unusually the anti choice people are a angry and uses all the options and time they have to harass women who take abortion and us who are pro choice calling us murderers etc. which naturally is not very pleasant. Luckily we Scandinavians do not have to face this in our everyday life.

It is completely absurd of course since 20% of maternal deaths world wide are due to unsafe abortion and for every woman that dies 10 have long life complications. Our job is to reduce maternal death a dimension the anti choice completely forget.

The men and women who risk their life and are constantly facing harassment in their work to help women need all the respect and honour we can give them. 

mandag 25. oktober 2010

Abortkonferanse/Abortion conference



Det er noko eige med abortkonferansar. Og no snakker vi sjølvsagt om konferanser som er pro choice og sjølvbestemt abort.  Det er ei eiga blanding av medisin og politikk der folk frå veldig ulike fagfelt møtast. Mange av oss er jo sjølvsagt helsepersonell, men ein har også juristar, sosiologar, historikarar, journalistar, reine aktivistar osv.

Her møtest representantar frå alle dei organisasjonane som de finn nettsidene til i spalta ved sida av; BPAS, IPAS, ICMA, Guttmacher, Women on waves etc.

Det er ikkje berre abort som er temaet, men reproduktiv helse som til dømes prevensjon og seksualundervisning er også inkludert. Desse emna har alltid gått hand i hand med spørsmålet om svangerskapsavbrot.

Grunna dei røffe daglege arbeidsforholda til ein del av deltakarane vert det ei spesiell samhaldskjensle som ein ikkje møter på vanlege medisinske konferansar. Det er ikkje berre den reine medisinske sida ved reproduktiv helse som vert diskutert, men korleis skal ein auka tilgangen på abort for fleire kvinner og på det viset sikra god kvinnehelse og redusera mødredødelegheit. Med min bakgrunn som feminist er dette sjølvsagt ganske kjærkoment.

Denne gongen har eg vore i Sevilla på FIAPAC (International Federation of Professional abortion and Contraception Associates) sin konferanse. Den er kvart anna år og samla nesten 600 deltakarar frå over 50 land.

Som vanleg kjem eg heim med endå fleire idear, kontakter og pågangsmot. I tillegg er det ganske mange av oss som er gjengangerar så det er her godtfolk møtest, og det er jo triveleg i seg sjølv.

Abortion conferences are not like general medical conferences. And when I say abortion conferences I am of course talking about pro choice and reproductive health. The attendants are a wonderful mixture of medical personnel, lawyers, journalists, social sciences, activists etc. We don't only discuss the medical side of reproductive health but also how to increase access to secure women's health and reduce maternal mortality. Being a feminist activist as well as a medical doctor I of course feel most at home in these settings. There is a sense of solidarity that you don't find at other medical conferences. 


These are the conferences where representatives from all those associations you see listed in the adjacent column meet, and we are quite a group who tend to show up repeatedly something which also makes it enjoyable. 


This time I was at the FIAPAC conference in Sevilla. FIAPAC holds a conference every two year somewhere in Europe. We were next to 600 people from more than 50 countries. 

fredag 8. oktober 2010

Norsk abortstatistikk

I 2006 tok Medisinsk fødselsregister over rapportering og organisering av abortdata for Noreg. Registeret som opprinneleg registrerte alle fødslar i Noreg registrerer no difor alle svangerskap.

Etter at ein la om til elektronisk registrering av alle abortdata får ein raskare ut statistikken slik at data for 2009 kom ut innan eit halvt år.

Det er jo ikkje store endringane reelt sett. Som før gjerast det ca 25% abortar i forhold til fødslar, eller som eg ville sagt det så ender ca 20% av alle svangerskap i ein abort. Det er ganske samanfallande med tala på verdsbasis der ein reknar med at 20-30% av alle svangerskap endar i ein abort.

Tenåringsabortane går ned, og den gruppa med flest abortar er aldersgruppa 20-24 år. Det er kanskje heller ikkje så oppsiktsvekkande.

Det mest interessante for meg som jo nettopp forsker på korleis medikamentell abort har vorte tatt imot og brukt som metode i Noreg er at medikamentell metode no er den mest vanlege metoden i Noreg. 2008 var det fyrste året då medikamentell abort var hyppigst brukt med 55,9% av alle abortar og i 2009 var talet stige til 67,4%. Det har dermed vore ein ganske rask auke frå 45,3% i 2006.

fredag 20. august 2010

Kenya får ny grunnlov og abortrettar/Kenya's new constitution gives abortion rights


Gratulerer, 4. august vedtok Kenya ei ny grunnlov. Eit av dei store debattspørsmåla har vore abort. I den gamle lova var kravet til å få abort for å redda mors liv at to legar godkjende dette medan den nye lova mjuker opp tilgangen. Motstandarane framstiller det som om det no skal vera fritt fram å abortera. Den nye lova seier:
“in the opinion of a trained health professional, there is need for emergency treatment, or the life or health of the mother is in danger, or if permitted by any other written law.”
Med ein slik lovtekst kan ein sjølvsagt tolka lova vidt eller strengt. Det vil vera interessant å sjå kva for presedensar som kjem fram. Det er hevda at lova er så open at ho kan tolkast slik at ein lege har rett til å bestemma om kvinna sitt liv og helse er i fåre i eit så vidt perspektiv at det nesten opnar for "sjølvbestemt abort". Denne lova liknar nok ein del på den nye etiopiske lova.

USA har gitt 23 mill $ i støtte for å få gjenomført grunnlova.

4. August Kenya voted for å new constitution that among other changes allows abortion. It has been a huge debate where the oponents claim that the law opens up for abortion on demand. One can only hope. The text as you can see above could be interpreted in different ways and we can only hope that it will be interpreted in a way that opens up the posibility for women to have an abortion for a broad variaty of reasons. Earlier you needed the consent of two doctors to have an abortion to save the womans life. In any case this is a step forward for the rights of women. USA has spent 23 ill $ to promote the new law which has also rised a huge debate. Congratulations!

onsdag 4. august 2010

Endeleg fulltidsforsking/finally full time to do research

Endeleg ber alt arbeidet med forskingsprosjektet mitt frukter for no har eg endeleg fått meg ei stipendiatstilling. Vi starta i 2005 med å innføra medikamentell abort også for dei mellom 9-12 vekers graviditet. Tidlegare var det berre kirurgi som var eit tilbod for denne gruppa.  Etter mykje om og men vart det arbeidet publisert i år, og det skreiv eg om her. I tillegg starta vi nokre andre prosjekt når det gjeld heimebehandling og nye kontrollrutinar. Det er kjekt å sjå at både tilbudet om medikamentell abort for dei med 9-12 vekers graviditet og heimebehandling stadig vert meir utbreidd rundt om på sjukehus i Noreg.

No gler eg meg til å kunne fullføra det arbeidet eg stort sett har brukt fritida mi på fram til no.


After 5 years of doing research on medical abortion and the introduction of new treatment alternatives I have finally managed to get a full time position and money to finish my research with the University of Bergen. We introduced medical abortion for women with a gestational age of 9-12 weeks in 2005 and our results were published in Obstetrics and Gynecology this year. Later we also started out patient treatment for those with a gestational age up to 9 weeks and have looked at different control regimes. It is very good to see how these treatment alternatives are becoming more and more available all over Norway. 


I am very much looking forward to finish of what we started. 

torsdag 24. juni 2010

Etiopia liberaliserte abortlova si i 2004

Eg skal halda eit foredrag for internasjonale forskningsstudentar i morgon og i samband med det fann eg denne videoen om unsafe abortion i Etiopia. Not yet rain og nedanfor finn de traileren. Her finn de informasjon om abortlova i Etiopia.

fredag 28. mai 2010

Gratis prevensjon halverte aborttal

No har det kome ein studie frå SINTEF på oppdrag frå Helsetilysnet om at gratis prevensjon halverte aborttala i forsøkskommunane. Ein veit frå før at aborttala for dei under 20 år gjekk ned etter at ein innførte subsidiert prevensjon for denne gruppa.

Difor ville ein sjå om det hadde same verknad på gruppa 20-24 år. Det er den gruppa som i dag har høgast aborttal. Tromsø og Hamar har vore forsøkskommuner. De kan lesa om studien hjå NRK.

Ein av dei tinga denne studien viser tykkjer eg er at norske kvinner gjerne vil forbyggja å koma i den situasjonen at dei er uynskt gravide. I tillegg viser det at di meir tilgjengeleg prevensjon er di meir vert det brukt. I dette høvet med tanke på pris.

I Storbritannia har dei hatt gratis prevensjon for ungdom lenge, men det har diverre ikkje hatt den same effekten på aborttala. Det kan koma av at seksualundervisning ikkje er høgt nok prioritert.

No håper eg også det fører til at prevensjon vert gratis for alle. Ikkje minst at ein også sørger for gratis kondomer.

Kvinna som eigedom frå mann til mann

Den amerikanske skikken med at brura vert følg til alters av far sin for å overleverast til ektemannen er ganske ny. Dette er det vi får når vi ser så mange romantiske komedier frå USA.

Paradoksalt nok er det kyrkja som tar til motmæle overfor denne nye "tradisjonen" i etterkant av at dei i Sverige har hatt ein stor debatt sidan Victoria vil overleverast som ein blondepakke frå far til vordande ektemann.

Sjølvsagt er det heilt vanvittig å tenkja på at i eit samfunn har vorte meir likestilg og som nokre meiner er likestilt nok så held ein fast på slike kvinneundertrykkande "tradisjonar" som å ta etternamnet til mannen og hans familie eller å innføra denne gåveoverrekkinga. Snakk om å redusera kvinna til ei vare og eigedom.

At denne grove symbolikken berre vert avfeid med at kvinner veit kva dei vil i dag og dette er berre "tradisjonar" som er koselege og kun symbolske er irriterande. Spesielt når ein på same tid er i harnisk over undertrykkande tradisjonar frå andre kulturar som til dømes hijab.

onsdag 12. mai 2010

Som vanleg a close call når abortlova vart vedtatt

I Noreg vart lova vedteke med dobbeltstemma til presidenten i Odelstinget i 1978. Det var altså berre ei stemmes overvekt. Då abortlova vart vedteke i Spania i februar så var det med 132 av 262 moglege stemmer - altså med to stemmers overvekt.

Så marginale er altså sigrane når det gjeld vedtakstidspunktet, men sigeren for kvinner er absolutt. I tillegg endrar gjerne haldninga til abort seg hjå politikarane med åra. Du ville nok få eit betydeleg høgare fleirtal dersom ein skulle revotera den lova i Noreg i dag, men det skal vi heldigvis ikkje.

tirsdag 11. mai 2010

Heilt uråd å nå nokon på telefon

I stipendsøknadstider må eg seia at eg vert stadig meir forundra over framandgjeringa som nye media kan føra til. Både då eg skulle forsøka å få noko "rask" informasjon på eit par korte spørsmål om stipendsøknaden til helse vest og no til uib. Det finst faktisk ikkje noko telefonnr å ringa som fører til ein person. Helse vest ba rett nok om at folk sende mail og prøvde ikkje å innbilla oss at det finst eit telefonnr. Det førte til at det eg meinte var eit lite uformelt spørsmål endte opp med å verta formelt og tok 3 mnd å få svar på. No har eg til alt overmål forsøkt å ringa medisinsk fakultet i Bergen, men det er berre ein talepostkasse som seier eg kan leggja igjen eit spørsmål og så skal dei senda meg svaret på mail. Kva gir du meg?

Til alt overmål er det ganske vanskeleg å finna utlysinga av stipendiatstillingar. Dumme meg har jo trudd at medisinsk fakultet ville ha ei nyhendesak eller ein eller annan peikar på si nettside, men det er heilt feil. Det er ingen ting på deira sider som seier noko om at dei lyser ut stipendiatstillingar. Utlysinga finn du under uib sine "stilling ledig" der alle typer stillingar står på same side organisert på den måten at dei rykker oppover sida etter kvart som søknadsfristen nærmar seg. Eg måtte difor leita eit godt stykke ned på sida før eg fann utlysinga. Dette hadde kome til å gå meg hus forbi hadde ikkje nokon fanga opp at det sto i BT i helga. Eg har frekventert nettsida til medisinsk fakultet med jamne mellomrom for å sjå om dei snart lyser ut stipendiatstillingar - til inga nytte.

torsdag 6. mai 2010

Til hjelp for abortlova i Spania

Det viser seg at dokumentet til Kvinnefronten "Myten om det vanskelege valet" som eg skreiv i 1999 og som Blanca Chaves seinare omsette til spansk "El mito de la eleccion dificil" er hyppig brukt av feministar i Spania og andre spansktalande land.

Det er uturuleg hyggeleg å vita at det vi gjer her kan vera til nytte for andre. Spania er jo no i ferd med å få ei ny og god lov som innfører sjølvbestemt abort inntil 14 veke. Saka har passert i senatet og er no sendt tilbake til regjeringa som gjer dei siste i hovudsak formelle vedtaka.

Særleg har ei setning vore brukt av feministar i Spania, og Concha Munoz Jimenez som er leiar av eit feministisk paraplyfellesskap. Det er hyggeleg å sjå Kvinnefronten og seg sjølv referert.

Sitatet er: Hasta que se considere que tener un aborto es tan moralmente aceptable como usar la anticoncepción, las mujeres no habrán alcanzado completamente sus derechos reproductivos” 
"Før det vert sett på som like moralsk akseptablet å ta abort som å bruka prevensjon har ikkje kvinner oppnådd fulle reproduktive rettar."

onsdag 5. mai 2010

Modesty Blaise teiknaren er død

Teiknaren Peter O'Donnel som sto bak mi store teikneserieheltinne Modesty Blaise er død. Han vart 90 år så vi før tru han har hatt eit rikt og langt liv.

Eg er ikkje nokon stor samlar, men når det gjeld Modesty Blaise har eg faktisk ein komplett årgang av seriehefte. Til alt overmål betalte eg 600 kr for hefte nr 2 som er i stive permar. Det kjendest som ein stor seier og veldig ekstravagant då eg fann det og brukte 600 kr av mitt studiestipend på det heftet.

Det er sjølvsagt kult med ei sterk heltinne, men noko av det kulaste er hennar beinharde kamp mot prostitusjon - menneskehandel.

Takk for flott arbeid Peter O'Donnel.

fredag 23. april 2010

Artikkelen om medikamentell abort 9.-12. veke i Bergen

Endeleg er erfaringane våre med medikamentelle abortar for dei frå 9-12 veker publisert. Artikkelen står på trykk i tidsskriftet Obstetrics and gynecology. Bergens Tidende har også ei sak på funna våre i dag.

Som eg seier i BT så er vi den andre klinikken i verda som publiserer våre erfaringar med metoden for abortar i 9.-12. veke. Det gjer tilbodet til kvinner i vår region unikt. I størstedelen av verda så vert alle abortar for denne svangerskapslengda utført kirurgisk. Kirurgiske abortar er ikkje utrygge i vår del av verda, men også i ein trygg setting så er likevel medikamentell abort tryggare. Det generelle medisinske prinsippet seier dessutan at ein skal unngå kirurgi dersom ein kan koma i mål med like gode resultat ved bruk av ein ikkje-kirurgisk metode. 91,7% av alle kvinnene i studien hadde ein komplett abort utan noko som helst behov for kirurgi og 91% var fornøyde med metoden.

Etter mine spede erfaringar med forskning og publisering så får ein jo stadig meir respekt for forskningsprosessen. Det er ikkje nett gjort i ei handvendig, etter at eg posta dette i desember 2008 så har artikkelen vorte avvist av to tidsskrift før den endeleg no er publisert. Det interessante er at vi heile tida har gått til nye tidsskrift med høgare impact factor, og for kvar gong har dei vore meir intersserte. Så då kan det virka tidvis tilfeldig kvar og når artikkelen slår inn.

fredag 26. mars 2010

Parents = biologiske foreldre?

Har nett sett på Debatten på NRK frå i går som omhandla surrogatmødre. Der var det sjølvsagt mange ulike meininger. Noreg er ganske streng når det gjeld reproduktiv helse - altså det som omhandler forplantning. Mellom anna er det i følge den norske bioteknologilova ikkje lov til å setja ei anna kvinnes befrukta egg inn i din eigen kropp. Den aksepterer altså ikkje eggdonasjon.

I det heile så er lova ganske forankra i biologisk tilknyting og spesielt ei forherleggjering av morsrolla i den samanhang.

Det vart referert til FN's barnekonvensjon, og her kom det opp noko interessant. Overlegen i panelet (hugsar ikkje namnet, men han hadde opplagt norsk som framandspråk - amerikansk, tysk?) sa at i barnekonvensjonen står det ikkje noko om biologiske foreldre. Det står berre parents, sa han. Då kom både statssekretæren, Krf og bioteknologirepresentanten og arresterte han. Dei seier dei siterte den norske omsetjinga.

No har eg sjekka den opprinnelege engelske versjonen:


 Article 7 (Registration, name, nationality, care): All children have the right to a legally registered name, officially recognised by the government. Children have the right to a nationality (to belong to a country). Children also have the right to know and, as far as possible, to be cared for by their parents. 

Og så fann eg denne norske kortversjonen:
7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.
8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse.
 
No lurer eg på kvar det står om biologiske foreldre....

onsdag 17. mars 2010

Medabon


No har det kome ei kombinasjonspakke på marknaden med både mifepriston og misoprostol dei to medikamenta som til saman gir abort. Det heiter Medabon. Trass i at misoprostol er registrert i mange land så er det nesten aldri registrert til bruk som abortmiddel. Dette vert såleis ein av dei fyrste gongane farmasøytisk industri offisielt registrerer det som abortmiddel saman med mifepriston. WHO satte kombinasjonen av mifepriston og misoprostol på lista si over "essential drugs" allereie i 2006.

Dette vil lette tilgangen til medikamentell abort for fleire kvinner over heile verda ikkje minst sidan det vert produsert og seld til ein overkommeleg pris.

torsdag 11. mars 2010

Hjernefnjask


Harald Eia sitt program er jo underhaldande der sprett rundt litt som ein Ivo Caprino-figur i sin vendetta mot norske forskarar som ikkje har lagt sin elsk på biologi som forklaring på menneskeleg åtferd.

Dette kan vanskeleg kallast folkeopplysning sidan han så tydeleg er ute etter å ta dei norske forskarane. I motsetnad til den openberre skepsisen og kritikken dei norske får så er han fullstendig ukritisk i møtet med dei utanlandske. 200 000 menneske som har svart på eit internettskjema har ein ingen garanti for at er eit representativt utval. Det er også uklårt for meg om dei som sat og vurderte kva babyar festa blikket på visste kva kjønn babyane hadde under studien. Skal den ha truverd så må jo kjønn vera blinda for den som skal vurdera åtferda.

Vel, vel, eg er overtydd om at personlegdom, eigenskaper, talent osv er genetisk nedarva i oss, men eg er også overtydd om at miljøet er med å moderera desse eigenskapane.

Var drøymeyrket mitt i mange år som barn snekkar av di far min var veldig oppteken av å snu kjønnsroller eller er det genetisk nedarva frå far min?


Kor interessant er det eigentleg?

Ein av Eia sine amerikanske forskerar meiner at miljø ikkje har nokon ting å seia, men kvifor er det då slik at adopterte barn gjennomsnittleg gjer det betre enn det gjennomsnittlege norske barnet som veks opp hjå eigne foreldre? Er barn som vert adoptert vekk gjennomsnittleg meir intelligente? Forklåringsmodellen har i alle fall vore at adoptivforeldre er selekterte og ressurssterke.




Og Vassnes likelønn handlar ikkje om at kvinner sjølve vel yrke med lågare løn, det handlar om å gjera yrke med same utdanningslengde like mykje verd.

mandag 8. mars 2010

Religiøs tvang og hijab


No vil ein forby hijab for barn i skulen av di det er kvinneundertrykkande og synleggjer religiøs tilknyting. Eg er fullstendig einig i båe påstandane, men før det norske samfunnet og skulen kan krevja eit slikt forbod av slike grunnar så må dei fjerna kristendom frå skulen. Snakk om å påtvinga andre ein undertrykkande religion, men då er det sjølvsagt greit ved å nytta "vår kulturarv" som argument.

Dersom vi forbyr hijab er vi ikkje betre enn dei samfunna som krev hijab av kvinner.

Foreldre har til alle tider vidareført og oppdratt barn etter sine normer, kultur og tradisjonar. Det er ein del av oppgåva og plikta dei har.

Noreg proklamerer fridom for einskildindividet og burde også gjera det når det går i mot fleirtalet sine verdiar.

søndag 14. februar 2010

Kjøkenbordsstudie - kjønna bildefordeling i Klassekampen

Frukost er jo tida for å lesa avisa også i min heim - omlag den einaste tida eg får lest avis - sjølv om eg av og til lurer på om eg eigentleg burde ha site og snakka med litjpia og vore ei flink, stimulerande mor. Heldigvis har eg slått det frå meg. Det får vera måte på.

Så då har eg tid til å ta for meg post og aviser. Øvst låg Spor, Domkirken menighet sitt blad. Eg er ikkje medlem og har faktisk aldri vore innmeldt i statskyrkja sjølv om eg på eit tidspunkt måtte melda meg ut berre grunna det faktum at eg er fødd i Noreg. Vel, eg har gitt opp å tru at eg kan sleppa å få desse kyrkjelydsblada for dei er på kommunen sitt distribusjonnett. No går eg forresten i open barnehage i Nykirken og syng om Gud kvar dag.

Men det var denne undersøkinga. Det gjeld då Klassekampen. Eg sat og las og merka meg at mest alle bilda var av menn. Ville jo helst ikkje tru det, og tenkte at det sikkert var reint tilfeldig så eg tok for meg neste dags avis. Same greie der. Så no har eg sett på fem etterfølgande aviser. Eg har utelatt debattinnlegga,  og programsidene til TV.
9. februar: kvinner 18, menn 28
10. februar: kvinner 16, menn 36
11. februar: kvinner 19, menn 44
12. februar: kvinner 11, menn 25
13. februar: kvinner 25, menn 39
Bokmagasinet 13. februar: kvinner 14, menn 17
Det vil seia at 65% av bildene er av menn.

Dette var raskt rekna så det kan jo vera eit par til eller frå, men det skulle likevel vera statistisk signifikante skilnader. Tilfeldig? Neppe.

onsdag 10. februar 2010

Å velgast bort, men også å velgast til

Eg har nett sett "Viggo på lørdag" på nett-TV om Michael Nyquist (han som spelar i Stieg Larsson-filmane). Tittelen er "Jeg ble valgt bort" og omhandler det at han vart adoptert då han var barn og seinare har søkt etter sine biologiske foreldre.

Michael Nyquist si oppleving kring det å verta adoptert skal eg ikkje seia så mykje om av di det er hans personlege erfaring og liv. Eg reagerer på vinklinga i intervjuet.

Programmet fokuserer berre på det å verta adoptert bort og gløymer at ein faktisk også vert adoptert til noko. Det fokuserer berre på tapet og reproduserer med det den generelle tanken om adopsjon. Tanken om at adoptivforeldre er velgjerarar, men at dei aldri kan verta så glade i det barnet dei adopterer som i eit eigefødd barn. På nytt får vi biologiens klamme hand trykt ned over oss.

Sidan eg sjølv har adoptert eit barn så vert jo dette naturleg nok også personleg. Eg har jo i høgste grad vald ho og er hoppande glad for at eg får vera mora hennar. Inderleg håper eg også at ho skal veksa opp og tenka at ho ikkje i fyrste omgang har vorte "vald bort", men derimot hatt eit rikt og fint liv med nokon som er inderleg glad i ho. Og eg er ikkje noko velgjerar. Eg har ikkje gjort ei edel handling. Derimot hadde eg veldig lyst til å verta mor. Ikkje har eg berga ho bort frå noko heller. Viss ho ikkje hadde kome til meg så hadde ho kome til ein annan familie i Noreg.

Kunne kanskje Viggo vore litt nyfiken på korleis den delen av livet til MN har vore som han vart vald til?

Vi lever heldigvis i ei tid der den tradisjonelle familien er i oppløysing og folk finn ulike måtar å danna ein familie på. Vonleg gjer det at biologien kan mista litt av fokuset.

torsdag 21. januar 2010

Rapport frå abortkonferansen i Thailand

Eg er som eg tidlegare har bekjent på husmorferie også kalla viktig konferanse. The first international Congress on Women§s health and abortion i Thailand.

Det er heilt sørgeleg å høyra kva folk slit med rundt om kring. På nytt og på nytt vert eg påmint kor heldige vi er. Vi er ein heil generasjon som ser på abort som ein sjølvsagt rett utan at anti- choice grupperingar plager oss med åtak og heslege bilder. Det er ei utruleg stor gåve.

I tillegg er vi heldige som ikkje møter for mange skjer i sjøen når det gjeld å betra aborttilbodet.

Mine vener i women on waves fortel at dei mellom anna har problem med å tilby medikamentell abort ut over 7 veker i Nederland av di abortklinikkane ikkje vil opna for det. Dei har operasjonssalane og personalet på plass og ville tapt pengar dersom dei gav kvinnene eit billegare tilbod gjennom medikamentell abort. Det er pinleg å tenkja på at det ofte er legar og pengegriskheit som står i vegen for medisinske framsteg.

I USA er det slik at sjølv om abort er lovleg så er det nesten ikkje tilgjengeleg i store delar av USA. Kvinner i desse delane av USA som skulle finna på å nytta misoprostol på eiga hand kan verta rettsleg dømde av di dei ikkje har fått det på ein klinikk. Men no finst det visst nok nye moglegheiter via telemedisin. Det skal finnast ein Family Planning Clinic som sjølv ikkje har lege, men der ein via ein skjerm kan sitja ansikt til ansikt med ein lege som kan trykka på ein knapp slik at ei skuff opnar seg der du sit. Når legen då seier; "no kan du ta tabletten" så har behandlinga vore instituert og supervisert av lege så då skal det kunne vera lovleg. Dei har sannsynlegvis mange rettssaker og kreative løysingar å sjå fram til.

Vel, vel, eg får kvila eller gå ut for litt massasje før the Presidential dinner.

onsdag 20. januar 2010

Adds by google

Hm, tykkjer alltid det er litt creepy når google og Facebook straumlinjeformar reklamen sin. No er eg i Thailand og då kjem det opp "Meet thai women" og til alt overmål inne i Feminist voices boksen min. Og når eg skulle sjekka det igjen så var det borte som om dei skjønar at eg skriv om det. uæha....

In the air - abortkongress i Thailand


Korleis skal ein få 10 timar til å gå på flyet? Endeleg er eg på husmorferie til Thailand. Ein kjapp tur ned på tysdag heime igjen på laurdag. Så det startar jo bra at eg ikkje får sove noko på flyet og landar kl 06 om morgonen. Dei har lova å plukka meg opp med ”a limo”. ”Please look out for a representantive from the limoservice in green jacket” sto det i den siste eposten eg fekk frå kongressfolka. Skal ikkje stikka under ein stol at eg tykkjer det er litt spennande. Det er noko eige ved dette å verta plukka opp på ein flyplass av nokon som held ein lapp med namnet ditt på. Er redd North Face baggen min eigentleg ikkje passar heilt til det limo imaget, men det er praktisk å kunna bera tinga sine på ryggen. Ok då viste det seg at limo-service er ein fin drosje. Då professoren frå San Fransisco og eg påsto at vi kunne køyra i same bile så vende dei berre det døve øyret til og vi var tvunge til å sitja i to separate bilar. Og dette er i ein by der masse folk går rundt med munnbind - svineinfluensa eller forureining?

Eg har vorte invitert til å snakka på ein asiatisk abortkonferanse og skal presentera korleis Noreg har gått frå 100% kirurgiske abortar til over 50% medikamentelle på 10 år. Vi hadde besøk på Haukeland for nokre år sidan av dei som no arrangerer kongressen. Det internasjonale abortmiljøet er ikkje veldig stort så eg veit eg kjem til å møta kjende.


På vegen har eg allereie klart å sjå tre filmar oops fire. Det starta veldig bra med Julie and Julia der Meryl Streep speler Julia Child som var USA sin versjon av Ingrid Espelid. Ho var ein karakter i seg sjølv og introduserte det franske kjøken til USA. Ein fin film om ei flott dame som var noko for seg sjølv. Meryl Streep imponerte som vanleg og har også fått ein Golden Globe for rolla. Filmen bygger på bloggen The julie/julia project. På vegen har eg også site og skrive på min evige medisinske artikkel. Det er ei evig reprise å revidera den artikkelen, men vonleg skal vår møye snart bera frukter. Lot meg identifisera med den godeste Julia der. Ho fekk stadig manuset til den franske kokeboka si i retur med spørsmål om ho ikkje kunne endra den slik eller sånn. Nett der føler eg at eg er også. Båe to har vi dessutan vener og støttespelarar som er veldig optimistiske på våre vegne. No tør eg ikkje å tru på noko før artikkelen er akseptert.




Eg elskar romantiske komedier så difor fann eg sjølvsagt raskt dei to eksempla i menyen. Dette er heldigvis eit av dei flya der du har eigen skjerm og kan velja fritt frå ein stor meny av filmar. Så den neste filmen eg såg var Love happens med Jennifer Aniston. Det var ein slik halvegs drama film der heltinna hjelper helten med å overkoma eit personleg problem Han er veldig kjenslevar og har mista kona si i ei bilulukke for tre år sidan. Han var sjåføren og skuldar seg sjølv for ulukka. Så har han klisjeaktig nok lagt lokk på alt og skrive ei sjølvhjelpsbok om korleis du ikkje skal gjera det. Blæh, keisamt i grunnen.

Den siste filmen (trudde eg) var The ugly truth som er ein film som forsøker å læra kvinner korleis menn eigentleg er og korleis dei skal oppføra seg for å få menn til å be dei ut. Nett slik ”How to loos a guy in 10 days” og ”He is just not that into you”. Så her har vi ei superpen dame som er kontrollfreak og har klare krav til korleis draumemannen skal vera og ein macho mann som fortel ho at ho gjer alt feil. Han skal læra ho korleis ho skal få mr right (ein lege sjølvsagt) til å falla for ho. Ho hater denne ”neandertalen” av ein mann (altså han som skal hjelpa ho), men det er ein deal for å verta kvitt kvarandre. Dei er nemleg kollegaer. Til slutt ender det sjølvsagt i senga med dei to og siste replikken etter at dei tydelegvis har hatt sex er ”was it really that good or are you fakeing it?” Kor på ho sjelmskt svarer;” you will never know the truth”. Moralen er altså fake orgasme damer så har i alle fall ein av partane fått full pott.

Den siste filmen vart Motherhood med Uma Thurman og Minnie Driver. Litt vel klisjeaktig om kor travelt ein har det når ein vert mor. Mødre gjer alt mens fedre berre gjer noko som dottera seier. Manglande sexliv, trong økonomi, utblåst hjerne osv og med ynskje om å verta sett for den sexy og interessante kvinna ein ein gong kjende seg som. Dette er middelklasseintellektuellevenstresidefolk som bur i leiligheit i Greenwich Village i eit hus som er husleieregulert så dei er eigentleg "fattige". Ja, de skjønar vel teikninga. Litt over the top spør du meg. Eg kjenner meg i alle fall ikkje igjen - enno, men så er jo eg heime i morspermisjon......

mandag 11. januar 2010

Vi måste höja våra röster - og veldig forseinka hijabinnlegg

Eg er på mimrestadige for songar for tida. Det byrja med Marie Bergman og så byrja eg å sjekka om eg kunne finne nokre andre av dei gamle 70-talsfeministsongane. Då fann eg denne. Bra bildemix i tillegg til at det er mimring på gang.



På bildene er det stort sett kvinner med hijab og då kom eg jo på hijabdebatten frå i vår.

Eg er framleis grundig ueinig i at ein skal ha hijabforbod nokon som helst plass i samfunnet. Det finst mange argument for at politiet liksom er ein spesiell instans som skal vera serskild nøytral og ikkje må visa nokre som helst religiøse symbol, og den kan eg til ein viss grad kjøpa. Men, kva då med lærarar, journalistar, helsepersonell, juristar? Dei er jo også yrkesgrupper som vert avkrevd nøytralitet. Eg er redd at dersom ein godtar denne argumentasjonen om at politiet er så veldig spesiell og at religiøse symbol må vera forbode så vil dei same argumenta seinare verta brukt på andre yrkesgrupper og samanhangar. Slik mellom anna denne artikkelen i VG frå oktober så illustrativt viser. Hijabforbodet er allereie på veg inn i retten også.

Dersom hijabforbodet sprer seg inn på den eine arbeidsplassen etter den andre endar ein opp med i praksis eit arbeidsforbod for mange muslimske kvinner.

Sjølv er eg ateist og har over hodet ikkje noko spesiell sans for religiøse symbol, men eg respekterer at andre har ei tru eg ikkje klarer å skjøna.

I tillegg tykkjer eg hijab både som religiøst og kulturelt symbol er like teit og undertrykkande som at norske kvinner skiftar identitet når dei gifter seg ved å skifta etternamn.

Trass i det kan ein ikkje tillate at ein endar opp med eit arbeidsforbod grunna rasistisk moralisme.

søndag 3. januar 2010

Og feitare skal ein bli

Tradisjonen tru så skulle eg byrja det nye året med ein smule sunnare livsstil - mellom anna unngå for mykje frotsing. I går var eg på kino og valde då ein liten popkorn og farris. Det skulle jo vera greit. Når eg då kjem til kassa så seier ho som står der; "du får ein medium til same prisen". "Javel, seier eg, men eg vil ikkje ha ein medium". Ho ser faktisk litt snurt ut. Så berre slenger ho ei lakrisstang oppi popkornet mitt. "Kva er det?", spør eg. "Det høyrer med til menyen". "Eg vil ikkje ha den", seier eg og hiver han ut. Då himler ho med augene, og eg kjenner meg som eit merkeleg vesen som ikkje veit å utnytta alt det eg kan få gratis.  Veninna mi kjøpte same meny i ei anna kasse, men fekk ikkje det same presset om å auka kaloriinntaket. Ho er då også betydeleg slankare enn eg og såg kanskje ut som ei som alltid berre har tatt ein liten popkorn, og ikkje som ei som hadde innført det som nyårsforsett. Kva veit eg. Den andre veninna mi fekk påpress om å kjøpa to sjokolader i staden for ein for du kunne få to for 30 i staden for ein for 20.

Det er her bror min er mykje smartare enn eg. Eg har ein tendens til å gå på slike ta to til 30 i staden for ein til 20 av di eg innbiller meg at eg sikkert kjem til å eta den andre på eit tidspunkt uansett. Dei gjer eg sjølvsagt - og det mykje før enn om eg berre hadde kjøpt ein i slengen. Mest truleg et eg også dobbelt så mykje sjokolade. Bror min messer i staden far min sine ord "penger spart er penger tjent" og seier som sant er at han har ikkje lyst på meir enn ein sjokolade.


Folk vert feitare og feitare og nesten ingen klarer å halda på nyårsforsetta sine, og det er ikkje det spøtt rart slik som handelsstanden peprar oss med "20% ekstra chips gratis" osv. Kvifor forsvann dei gamle 100g potetgullposane? No er det jo berre 250g igjen.

Frå no av skal eg heller prøve å sjå på det som eit kupp dersom eg har klart å kjøpa den minste utgåva til same pris som den store og tenkja på alle timane på SATS og dess like eg har spart.