fredag 26. mars 2010

Parents = biologiske foreldre?

Har nett sett på Debatten på NRK frå i går som omhandla surrogatmødre. Der var det sjølvsagt mange ulike meininger. Noreg er ganske streng når det gjeld reproduktiv helse - altså det som omhandler forplantning. Mellom anna er det i følge den norske bioteknologilova ikkje lov til å setja ei anna kvinnes befrukta egg inn i din eigen kropp. Den aksepterer altså ikkje eggdonasjon.

I det heile så er lova ganske forankra i biologisk tilknyting og spesielt ei forherleggjering av morsrolla i den samanhang.

Det vart referert til FN's barnekonvensjon, og her kom det opp noko interessant. Overlegen i panelet (hugsar ikkje namnet, men han hadde opplagt norsk som framandspråk - amerikansk, tysk?) sa at i barnekonvensjonen står det ikkje noko om biologiske foreldre. Det står berre parents, sa han. Då kom både statssekretæren, Krf og bioteknologirepresentanten og arresterte han. Dei seier dei siterte den norske omsetjinga.

No har eg sjekka den opprinnelege engelske versjonen:


 Article 7 (Registration, name, nationality, care): All children have the right to a legally registered name, officially recognised by the government. Children have the right to a nationality (to belong to a country). Children also have the right to know and, as far as possible, to be cared for by their parents. 

Og så fann eg denne norske kortversjonen:
7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.
8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse.
 
No lurer eg på kvar det står om biologiske foreldre....

onsdag 17. mars 2010

Medabon


No har det kome ei kombinasjonspakke på marknaden med både mifepriston og misoprostol dei to medikamenta som til saman gir abort. Det heiter Medabon. Trass i at misoprostol er registrert i mange land så er det nesten aldri registrert til bruk som abortmiddel. Dette vert såleis ein av dei fyrste gongane farmasøytisk industri offisielt registrerer det som abortmiddel saman med mifepriston. WHO satte kombinasjonen av mifepriston og misoprostol på lista si over "essential drugs" allereie i 2006.

Dette vil lette tilgangen til medikamentell abort for fleire kvinner over heile verda ikkje minst sidan det vert produsert og seld til ein overkommeleg pris.

torsdag 11. mars 2010

Hjernefnjask


Harald Eia sitt program er jo underhaldande der sprett rundt litt som ein Ivo Caprino-figur i sin vendetta mot norske forskarar som ikkje har lagt sin elsk på biologi som forklaring på menneskeleg åtferd.

Dette kan vanskeleg kallast folkeopplysning sidan han så tydeleg er ute etter å ta dei norske forskarane. I motsetnad til den openberre skepsisen og kritikken dei norske får så er han fullstendig ukritisk i møtet med dei utanlandske. 200 000 menneske som har svart på eit internettskjema har ein ingen garanti for at er eit representativt utval. Det er også uklårt for meg om dei som sat og vurderte kva babyar festa blikket på visste kva kjønn babyane hadde under studien. Skal den ha truverd så må jo kjønn vera blinda for den som skal vurdera åtferda.

Vel, vel, eg er overtydd om at personlegdom, eigenskaper, talent osv er genetisk nedarva i oss, men eg er også overtydd om at miljøet er med å moderera desse eigenskapane.

Var drøymeyrket mitt i mange år som barn snekkar av di far min var veldig oppteken av å snu kjønnsroller eller er det genetisk nedarva frå far min?


Kor interessant er det eigentleg?

Ein av Eia sine amerikanske forskerar meiner at miljø ikkje har nokon ting å seia, men kvifor er det då slik at adopterte barn gjennomsnittleg gjer det betre enn det gjennomsnittlege norske barnet som veks opp hjå eigne foreldre? Er barn som vert adoptert vekk gjennomsnittleg meir intelligente? Forklåringsmodellen har i alle fall vore at adoptivforeldre er selekterte og ressurssterke.




Og Vassnes likelønn handlar ikkje om at kvinner sjølve vel yrke med lågare løn, det handlar om å gjera yrke med same utdanningslengde like mykje verd.

mandag 8. mars 2010

Religiøs tvang og hijab


No vil ein forby hijab for barn i skulen av di det er kvinneundertrykkande og synleggjer religiøs tilknyting. Eg er fullstendig einig i båe påstandane, men før det norske samfunnet og skulen kan krevja eit slikt forbod av slike grunnar så må dei fjerna kristendom frå skulen. Snakk om å påtvinga andre ein undertrykkande religion, men då er det sjølvsagt greit ved å nytta "vår kulturarv" som argument.

Dersom vi forbyr hijab er vi ikkje betre enn dei samfunna som krev hijab av kvinner.

Foreldre har til alle tider vidareført og oppdratt barn etter sine normer, kultur og tradisjonar. Det er ein del av oppgåva og plikta dei har.

Noreg proklamerer fridom for einskildindividet og burde også gjera det når det går i mot fleirtalet sine verdiar.