Paradoksalt nok er det kyrkja som tar til motmæle overfor denne nye "tradisjonen" i etterkant av at dei i Sverige har hatt ein stor debatt sidan Victoria vil overleverast som ein blondepakke frå far til vordande ektemann.
Sjølvsagt er det heilt vanvittig å tenkja på at i eit samfunn har vorte meir likestilg og som nokre meiner er likestilt nok så held ein fast på slike kvinneundertrykkande "tradisjonar" som å ta etternamnet til mannen og hans familie eller å innføra denne gåveoverrekkinga. Snakk om å redusera kvinna til ei vare og eigedom.
At denne grove symbolikken berre vert avfeid med at kvinner veit kva dei vil i dag og dette er berre "tradisjonar" som er koselege og kun symbolske er irriterande. Spesielt når ein på same tid er i harnisk over undertrykkande tradisjonar frå andre kulturar som til dømes hijab.
1 kommentar:
Jeg er helt enig i at dette blir veldig unaturlig i dag - spesielt fordi de aller fleste av oss flyttet ut fra foreldrenes hus lenge før bryllupet, og mange også har barn med forloveden.
(Forøvrig synes jeg det er like unaturlig å skulle gå i kirken både for å gifte seg og døpe barn når man ikke er personlig kristen)
Tradisjonen med navnebytte tror jeg mange synes er praktisk- spesielt om man har barn. Jeg ventet selv med å bytte navn til vi fikk et barn, da jeg ellers hadde ulikt etternavn fra barnet. Det var alltid så mye fram og tilbake med det.
Vi valgte å ta hverandres navn, og heter nå alle sammen "Fornavn mitt-mellomnavn hans-etternavn". Dette er en nyere skikk som jeg synes er mer likestillende - man velger det fineste/best likte navnet, og får bli en enhet som familie.
Legg inn en kommentar